Bolia x Heima Art

Regissert av Jonas Bang

Filmet av Jason Idris Alami

Produsert av Bolia & Heima Art Residency 

Klippet av Jonas Bang

Musikk av August Rosenbaum 

I Bolia er vi hele tiden opptatt av å fornye oss, omdefinere og utfordre oss selv. Vi er på stadig jakt etter nye opplevelser og nye kreative konstellasjoner. Ved å samarbeide med alle typer kreative mennesker kan vi  tenke nyskapende og innovativt når vi skaper design. Vårt nyeste kreative samarbeid er med det islandske kunstnersenteret Heima og den danske filmskaperen Jonas Bang for å skape en film som viser byen Seyðisfjörður i det vakre og dramatiske landskapet i Islands østlige fjorder. Gjennom telefonsamtaler blir vi kjent med fire kvinners intime, ærlige og rørende historier. Under arbeidet med denne filmen har Jonas Bang samarbeidet tett med filmfotografen Jason Idris Alami, og resultatet er et unikt og oppriktig blikk på livet ved verdens ende. Vi bad Jonas Bang for å fortelle oss om sin tolv minutter lange film.

    •

    • Hvordan oppstod ideen til «Phone call to Seyðisfjörður»?

      Vi begynte faktisk med å skrive et komplett manuskript for en kort fiksjonsfilm vi ønsket å filme i Seyðisfjörður, men etter å ha studert byen nærmere, bestemte vi oss for at det ville være mye mer spennende å ikke skrive noe før vi gikk i gang. Vi ønsket å forsøke å la møtet med stedet og folkene styre hvordan filmen skulle bli, og ikke omvendt. >

    • Vi ønsket å la intuisjonen lede oss i stedet for våre vaner og en lærebok om filmskaping og persepsjon. Planen ble derfor å ikke ha noen plan, og det var både skremmende og frigjørende. Men det var med den innstillingen vi kom, og filmen utviklet seg langsomt som et portrett av Seyðisfjörður.

    • Var det lett å få forstå hovedpersonenes verden?

      Alle vi snakket med var veldig varme og åpne for å dele sine historier med oss. Vi hadde mange samtaler som ikke ble med i den ferdige filmen, men hver eneste én føltes spesiell. Folk i Seyðisfjörður er veldig direkte og hyggelige.

    • Hva synes du var mest inspirerende ved Seyðisfjörður?

      Det er to ting, og begge er knyttet til kulturen i dette lille stedet. Det første ser du i de små tingene, som det faktum at ingen låser dørene til husene sine og at de ofte lar nøklene stå i bilen. Jeg tenker at det er en slags felles tillit, og jeg synes det er veldig inspirerende. >

    • Det andre har å gjøre at folk her er åpne overfor nykommere og nye tiltak. Folkene bak både Heima og LungA-skolen ser ut til å kunne gjøre det de gjør fordi de blir ønsket velkommen inn i samfunnet. Det er både steder og folk som dette som gjør det mulig for kunsten å utfolde seg så fritt på disse breddegrader.

    • Møtte dere på noen uventede problemer da dere filmet?

      Ikke mange. Det mest overraskende, og det morsomste, var problemer med sauer og hester som blokkerte de små fjellveiene. Og en svane som plutselig hoppet foran bilen da vi kjørte ned en fjellside sent på kvelden. Den var tett på, men vi klarte å styre unna, og den fløy av sted over hodene våre.

    • Gir byen filmen en bestemt betydning?

      Helt klart. Filmen handler om Seyðisfjörður. Ikke om småbysamfunn generelt, fordi Seyðisfjörður er for spesiell til å være et generelt sted. Det er et slags kjærlighetsbrev.

    Heima Art Residency er en uavhengig ideell organisasjon grunnlagt i 2013. Den ble grunnlagt for å gi et rom der nye artister på tvers av ulike fagområder kan leve og arbeide tett sammen for å dele energi og ideer. 

    Huset består av 350 kvadratmeter stue og studio. Det ligger i Seyðisfjörður, en øy med bare 700 mennesker, men som likevel klarer å støtte en kunstskole, kino, teater, museum, to kunstfestivaler, en filmfestival, en kunstnerbolig og Dieter Roth Academy.

     

    Nettsted: http://h-e-i-m-a.com

    Instagram: https://www.instagram.com/heimaartresidency

    "Between sheer mountain walls and open sea, in the easternmost and most isolated part of Iceland, lies a house into which artists from all over the world can move to find calm and absorption. It is run by a group of idealists dreaming of a new world order - and a place where obligation and human contact add value to life and art."

    Marie Monrad Graunbøl, OAK Magazine.